Omtrent 15% av alle personer med diabetes får fotsår på grunn av skadede nerver (neuropati) eller dårlig blodsirkulasjon i bena.

Bensår er sår som oppstår under kneet som kan ta lang tid å lege på grunn av underliggende sykdommer. Dette blir ofte betegnet som “kroniske sår”.

Et trykksår (tidligere kalt liggesår) forekommer ofte hvis du bruker rullestol eller er sengeliggende f.eks. etter en skade eller operasjon.

Et operasjonssår, eller kirurgisk sår, får du hvis du har gjennomgått en operasjon eller har vært uheldig og skåret deg, og det har blitt sydd med sting eller forseglet med stifter, lim eller tape.

Arr er en naturlig del av hudens helingsprosess etter man har hatt et sår eller en skade. De dannes når dermis (det tykket hudlaget) er skadet. Skadeomfanget er avgjørende for størrelsen på arret.

Når alt fungerer, kan amming være en fantastisk følelse for deg og barnet ditt, men når det ikke gjør det kan det være både frustrerende og smertefullt. 

Hvis du er kreftpasient og gjennomgår strålebehandling er det en risiko for at du kommer til å oppleve strålereaksjoner under eller etter behandlingen.

Sensitiv og skjør hud kan utvikles i løpet av livet, og alle kan få det. Skjør og sensitiv hud er mer vanlig hos nyfødte og eldre, men kan oppstå når som helst og rangeres fra mild til akutte i alvorlighetsgraden.

En blemme er en hudreaksjon forårsaket av friksjon mellom to overflater som gnis mot hverandre. Det oppstår en liten boble på huden fylt med vannaktig væske.

Et kutt kan oppstå når man for eksempel bruker skarpe redskaper som kniv eller verktøy, eller når man skjærer seg på kanten av et papir (papirkutt kan også gjøre vondt og såret kan bli infisert). Såret vil ofte blø og første skritt er å sørge for at blødningen stopper.